Ungdomsromanen” Sinne” om kjærlighet og drama, er skrevet av Ann Helen Kolås Ingebrigtsen. I boka møter vi 15 år gamle Synne som sliter med ADHD. Videre i boka kommer vi nærmere inn på hvordan Synne har det og opplevelser i hverdagen hennes, som ungdom med ADHD. Kan ADHD også skape vanskeligheter for kjærligheten med den søte, nye klassekameraten, Johan? Det hjelper heller ikke at influenseren i klassen, Kine, kommer inn i bildet og hele klassen går mot henne. I alt kaoset får Synne et dilemma.
«Sinne” er skrevet på nynorsk, og jeg synes boka var lett å lese. Det er mye replikker, skildringer og metaforer, slik at det er lett å se for seg ulike situasjoner, personer og miljøet dem er i. Vi får et godt innblikk i Synne sine følelser, og det er med på å gjøre boka veldig bra. Den er skrevet på en veldig troverdig og realistisk måte, som er lett å lese og forstå. Jeg tror at veldig mange kjenne seg igjen i følelsene Synne bærer på, og lære noe av dem. Språkbruken i boka passer godt med innholdet, og det er skrevet på en måte vi ungdommer kunne sagt det på. Jeg synes dette er et godt virkemiddel, og det for virkelig fram hvordan Synne tenker, føler og beskriver ulike ting.
Jeg synes at boka ligner mye på andre bøker, når det gjelder at det er en ungdom som går gjennom noe som ikke er så lett. Det å ha vanskeligheter i hverdagen på grunn av du sliter med noe, eller bare fordi ting i hverdagen og generelt i livet, er vanskelig. Jeg synes likevel at denne boka skiller seg ut, på grunn av troverdigheten. Det kan være lett å kjenne seg igjen i boka, og den er veldig lærerik. Man kan kjenne seg igjen i valgene de gjør, og situasjonene de ulike personene står i.
Når den siste siden i boka var lest ferdig satt jeg igjen med et nytt syn på det å ha ADHD, og hvordan det oppleves og føles. Det at ADHD kan påvirke deg på en person på mange måter uten av dem egentlig vil det.
Boka starter er ikke altfor spennende med det første, men er fortsatt interessant, og jeg har lyst til å finne ut mer. Videre er sidene ganske forsiktige, og det skjer ikke noen store handlinger og det er ganske lik spenningskurve. Sidene er etter hvert er fylt med noen få overraskelser, men er fortsatt veldig rett frem. Jeg synes at den indre spenningen var gripende, og lett å leve seg inn i. Man får følelsen av å være Synne, på grunn av alt det indre som blir dyttet over deg hele tiden. Du får et innblikk i hvordan det er å ha ADHD, og det er ikke så enkelt som noen tror. Slutten er litt forutsigbart, og kan det være lett forstå hva som kommer.
Boka handler om hvordan der er å ha ADHD, hvordan det føles og oppleves. Jeg tror at forfatteren har skrevet denne fordi vi skal forstå at det kan være vanskeligere enn man tror, å ikke alltid ha fontroll på egne følelser. “Sinne” handler også om det å vokse i fra hverandre, og finne tilbake igjen. Det er om situasjoner og følelser med venner og familie, og om ungdomstiden generelt.
Jeg synes at boka passer for alle, på grunn av det du kan lære av den. Men det er kanskje ungdommer som klarer å sette seg mest inn i boka, og da vil dem mest sannsynlig synes den er mer interessant og gøyere å lese. Jeg anbefaler boken videre, og gir den terningkast 5, for sin lærdom og gripende handling.
Jente, 14 år
